mandag 6. juni 2011

Ferdig! (18)


The Unboxing from Gustav Andre Jansson on Vimeo.

Sounds (17)

Siste touch for filmen ble gjort i Adobe Premiere hvor lyden ble lagt på ordentlig. Det vil si alle smålyder som ”kameraknirk” og stemme-opptakene mine. Lyden tok jeg opp med en Zoom live recorder, Lydeffekter ble da lagd, ved at jeg rota rundt med opptagern, klemte på den, så den lagde plastikklyder.

After effects (16)

I After Effects var det mye som måtte gjøres, blant annet å sette på filmgrain, endre på color correction, levels, ambient occlusion og ikke minst, Z-Depth. Alt dette for å få en greit realistisk look på filmen. Dessuten måtte Gustav legge på en kamera-shake for å simulere en håndholdt effekt, som ble gjort ved å bruke wiggle effekt på et ”null object” og linke alle layers til den. For å få minst mulig rot i prosjektfila og ”stacken” av layers så fant han ut at det beste var å benytte seg av adjustment layers og navngi dem etter hvilken effekt den hadde, som for eksempel filmgrain eller tint. Og når filmen hadde fått riktig ”look” så var det masse jobb som gjensto med å legge på glød på alle objektene. Som sagt tidligere så er scene 2 rendret ut i RPF-filformat og i After Effects kunne han hente ut objekter som vasene eller stolene og isolere det for seg selv, hvor han også kunne tilføre ”glow”. Dette måtte så animeres i takt med musikken og det vi hadde planlagt. Ikke en lett jobb med tanke på hvordan After Effects ikke vil spille av lyd samtidig som du ser filmen. Den må delvis rendres for å høre lyden. Det ble til slutt en heftig ”stack” av layers, rundt 80 av dem. Men etter mye strev ble den ferdig. I hvert fall i After Effects.


Rendring (15)

I og med at vi regnet med å begynne å rendre tidlig, hadde vi også mange PCer i klasserommet til vår disposisjon. Og i stedet for å bruke hver maskin manuelt, lærte Kristoffer seg distribusjons-programmet til Autodesk for rendering, nemlig Backburner. Dette programmet bruker én maskin som base for å sende ut tasks til alle PCene som er tilkoblet serveren. Problemet var bare at den skrudde seg av etter noen timer. Og det hadde vi ikke tid til. Med rendertid på nesten en uke, med ca 10 maskiner, måtte den gå hele natta. Løsningen ble da at jeg installerte TeamViewer, og hadde på klokka et par ganger gjennom natta, for å restarte serverene gjennom maskinen hjemme.

Arbeidsfordelinger (14)

I vår oppgave blir vår oppgavefordeling noe kronglete. Vi har én max-scene, med ett kamera som kun en person kan animere om gangen. Vi utnyttet selvfølgelig muligheten med å isolere objekter, animere dem, og så ”merge” de inn i scenen igjen på akuratt samme posisjon de var, men litt komplisert ble det å holde styr på hvem som hadde hva hvor. Også hadde vi komping og post-produksjon. Her er det også en som kan sitte og arbeide med feks material IDs og glow. Og let’s face it; i vår gruppe var Gustav beste kandidat. Han hadde drevet med det før, og i stedet for at jeg eller Kristoffer skulle sette oss ned og lære After Effects med en stadig nærmende deadline over hodet, ble jobben gitt til Gustav. Så under kompingen lagde Kristoffer identen ferdig, og fant lyder, mens jeg fortsatt hadde en del og gjøre, med innspillinger av alle monologene som skulle vise nærværet av karakteren våres.

Animering (13)

For mest mest mulig realistisk animasjon av putene, tv-glasset og vasene som knuses, brukte vi PhysX fra Nvidia. Det måtte lages dummy-objekter som ble animert likt som objektene, fordi de opprinnelige objektene hadde feil mesh. De animerte putene er en ganske viktig del av filmen, da de er med på å gi et mer virkelig feel på alt. Derfor var det veldig viktig at de ble bra, og at de hadde så bra gravitasjon og bounce som mulig.



Ident (12)

For et lite avbrekk i animeringen av kamera og objekter, tok jeg oppgaven med å lage ident. Mitt første utkast virket litt blasst og 2d aktig. Men da vi fikk litt tid senere, tok Kristoffer jobben med å piffe den opp litt, og gi den et litt mer glossy look. Her er det brukt Vray og Photoshop.

Rendertid (11)


En viktig del av vårt prosjekt var å få tid til å rendre. Etter masse testrendere fikk vi en brukbar rendertid i forhold til vårt tidskjema; tiden varierte fra 6 min til over en halvtime.  Gjennomsnittet lå på litt under 20 min. Med litt under 4000 frames var dette viktig å ha kontroll på.

Sammenligninger (10)

For og beste mulig bestemme oss for kamerabaner og hvordan personen skal bevege seg igjennom handlingen vil vi bruke vårt eget håndholdte kamera og filme handlingen i virkeligheten. Gustav sin leilighet er skremmende lik vår egen scene, så dette falt som det naturlige stedet. I tillegg spilte vi av soundtracket på høytaleren og tok opp hvordan musikken hørtes ut igjennom opptakeren. Kristoffer var kameramann, og jeg må si at det var relativt vrient å skulle holde styr på hvor han befant seg og filmet i forhold til musikken. Vi skulle jo tross alt ha det så likt som mulig. Så jeg satt og ropte ut hva han skulle filme, når.