torsdag 16. desember 2010

Observasjonstegninger

Da var jeg klar til å levere de 12 obervasjonstegningene vi skulle tegne dette semesteret. Har vel egentlig ikke tegnet noe særlig siden ungdomsskolen, så må innrømme at det var litt vanskelig å komme igang.
Da det som vanlig ble dyttet litt foran meg, rakk jeg ikke så mange tegninger før kulda satte inn, er vel grunnen til at det ikke er noen av tegningene som er landskap eller ute.

Har forsøkt å finne litt forskjellige ting, med forskjellige former. Så det ikke bare blei matbokser og kulepenner.

Er litt usikker på om jeg ser den helt store fremgangen, (kanskje sett meg litt blind på de), men føler at jeg fortsatt har lært en del ting, da jeg tidligere ikke har tegnet så mye tegninger hvor skyggelegging har så mye å si.














Previz journal

Da det var tid for Previzen tenkte vi fort at vi ikke hadde sjangs til å lage hele filmen.Vi valgte oss da ut 4-5 scener vi kunne tenke oss. Valget falt da på de som viste litt spesielle vinkler vi hadde valgt i animaticen, og som også kunne representere forskjellige stadier i historien.

Kjøkkenet vi bruker i previzen hadde vi nogennlunde fra før, fra en oppgave jeg og Anders hadde på skolen i fjor, så vi fikset litt på den, og da passet den ganske bra til de tegningene vi allerede hadde av den.
Anders lagde så utescenen som åpner filmen. Det er vel den scenen vi brukte mest tid på, da vi brukte en del tid på lyssetting for å skape en riktig stemning der. Så jeg modellerte kjapt en bil som vi satte inn, og hele gruppa i felleskap var med på å lyssette scenen. Så ble lys animert til å passe på lydeffektene jeg hadde funnet, til når bilen skulle starte og kjøre avgårde, for å illustrere at filmen starter når huseierne forlater gården.

De andre sceneen representerer en Zollyshot (Zoom/Dolly), da dette skilte seg ganske ut i forhold til de andre, og er en ganske kul effekt. Dette ble animert i After Effects.

Så lagde vi en scene hvor vår helt, nissen, skal komme seg opp til kakeboksene, go vi kjører et shot i froskeperspektiv, for så å bytte midtveis i kastet til et shot ovenifra, for å få en illusjon om at det er veldig høyt opp.

Alle scener i både animatic og previz ble egentlig laget "sammen" da vi satt sammen rundt en pc for å få innspill fra hele gruppa, så føler at alle har vært ganske med på hele prosessen, selv om noen har modellert eller tegnet mer enn andre osv. Men det er vel sånn det er å jobbe i grupper!

Slenger ut et takk til mine andre gruppemedlemmer Anders,Christoffer og Kenneth!

Animatic journal

Animaticen vår gikk egentlig ganske greit. Vi bruke akkurat de samme tegningene som fra storyboardet, men noen få endringer. Så det var egentlig bare snakk om animering av kamera på en del shots, timing, pluss at vi la på en del lydeffekter.

Vi gikk så gjennom alle bildene, Christoffer, vår utnevnte After Effects-guru, la inn tegningene, mens jeg og Anders satt med stoppeklokke og så for oss hvor lange de forskjellige scenene skulle vare. Vi fikk da sydd sammen alle tegningene. Jeg trålet så gjennom en haug med gratis lydeffekt-sider på nettet, og fant både vind, peis, nys, kattejamring mm. Til slutt slang vi på Dovregubbens hall for å få en litt trolsk stemning i filmen.

Godt fornøyd med den ferdige animaticen, og føler at men selv med en del forskjellige tegninger og stiler, så får man med seg hva som skjer i filmen, og ikke minst følelsen vi er ute etter.

mandag 6. desember 2010

Oblig 6 - storyboard

Vi tok utgangspunkt i Anders Fossli sin historie om nissen som skulle ut på tokt for å skaffe julekaker til nissefesten, men møtte på sin erkefiende, katten i huset.

Først skisset vi opp kjappe strekmanntegninger for å anslå antall tegninger, og hvilke type shots vi ville ha med. Før vi så brukte Celtx for å skrive inn teksten som skulle følge med den endelige storyboardet, som vi skulle bruke som mal for de endelige tegningene.

Så gikk vi løs på tegningene. Vi forøkte å dele opp nogenlunde etter de forskjellige shotsa som hørte sammen. At en tegnet katten, en closeups av nissen osv. Ideelt sett ville jeg vel helst at en person skulle tegnet en del av tegningen, og en annen en annen del, for å ikke få så forskjellige stiler på det endelig resultatet, men det ville tatt for lang tid, så sånn blei det.

Vi forsøkte å få med så mange forskjellige shot-typer som mulig. I starten bruker vi både pan og dolly, for å lede publikum inn i huset, vi har et par fade to black for å illustrere forandring av miljø og tidsforløp. Vi har også lagt inn et Zoom Dolly shot (Hitchcock-shot) når nissen oppdager katten, for å få fram fryktsfølelsen. når nissen nyser, som et resultat av sin allergi, er det et brukt flere bilder som senere er animert i animaticen.

Så startet jobben med å sette sammen storyboardet. Vi gjorde et par forandringer underveis, da vi oppdaget at vi manglet litt shots, og noen som kunne slås sammen.
Vi måtte også ha en del lydeffekter på animaticen for å få fram poenget, men er rimelig godt fornøyd med resultatet vi fikk til slutt.




Oblig 5 - Treatment

Treatmenten min handler om en gutt som må se frykten i hvitøyet, og virkelig overgå seg selv. Jeg ville få fram et virkelig univers, men en usannsynlig hendelse, for så å spore historien tilbake til ”virkeligheten”.

Jeg har forandret slutten på historien. Jeg ville først av Pete skulle dø. Men fikk en del tilbakemelding om at karakteren ble sterkere, og ville få mer appeal om han klarte seg til slutt, så da ble det til at det ble en happy ending, noe som egentlig ikke var planen.

Jeg hadde egentlig ikke slutten i hodet når jeg begynte å skrive. Kun miljøet og type karakter. Resten er egentlig funnet på mens jeg skriver, da jeg føler at jeg bare burde pøse på når jeg har kommet i flyten, i motsettning til å ha alt planlagt på forhånd.

Med tanke på at det skulle være en treatment som skulle fungere som en 3d-film er jeg litt usikker på om det ville blitt vanskelig. Det største problemet ville kanskje vært å få fram personligheten til hovedkarakteren, men jeg tror det kunne blitt løst med en del shots som forteller hvor håpløs han er i alle andres øyne.

PETES TORNADO RODEO

Pete hadde alltid et ønske om å være som de andre gutta. Han har i hele sin oppvekst blitt mobbet av sine jevnaldrende for å være en pyse. Både på skolen og på fritiden blir han konstant påminnet at han aldri kommer til å bli en ordentlig cowboy. Ikke kan han ri særlig godt, og han er så absolutt ingen kløpper på lassokasting. Familien hans blir sett ned på av resten av det lille samfunnet i Buffalo Ridge på grunn av Petes håpløshet. Selv om faren prøver så godt han kan å oppmuntre gutten så godt han kan.

Pete bestemmer seg for å gjøre noe med dette, og begynner å trene for seg selv, gjerne om natten, og et stykke utenfor byen. Han har et sterkt ønske om å vise alle de andre at han kan innerst inne, og at han ikke er redd.
Når byen arrangerer en rodeo bestemmer Pete seg for å delta. Han blir såklart ledd ut av sine ”venner”, men er fast bestemt på å gjøre en fin figur.
Men et par dager før den store begivenheten brygger det opp til et forferdelig uvær i området rundt Buffalo Ridge. Det finnes plutselig ikke et lysglimt mellom skyene, og de blir tette og mørke.

Mens resten av byen rydder for stormen, har Pete ingen planer om å avslutte treningen, og får på nytt ut for å øve seg på noen ville hester utenfor byen. Og plutselig kommer stormen…

Et kraftig regnskyll hamrer over byen, og både mann og mus barrikaderer seg inne i Buffalo Ridge. Pete er plutselig fanget mitt ute i ødemarken, aleine i mørket. Han tør ikke dra hjem i det forferdelige været, og søker ly under en liten fjellhylle han finner. Sjelden har han følt seg mindre, og mer aleine enn nå. Etter et par timer i er Pete så kald og våt at han begynner å tenke på å dra tilbake, da han føler seg i fare for å fryse i hjel. Han kjenner at han er på vei til å sovne, og føler seg fryktelig svak.

Plutselig ser han for seg alle gangene han har blitt mobbet, plaget, og sett ned på av sine jevnaldrende. Han bestemmer seg for å manne seg opp, å gjøre noe med problemet. Han skal tilbake.

Pete setter på sprang gjennom slettene, da han oppdager en tornado som bygger seg opp bak åskammen. Og med et drønn kommer den rett mot ham! Den river opp trær og steiner, og utvikler seg til en dødsspiral. Den sender Pete opp mot de mørke skyene, og han er sikker på at hans siste time er kommet. Det korte, triste livet hans passerer i revy mens han blir slengt rundt inne i skypumpa. Han ser for seg faren, som prøver å backe han opp, å fortelle han at det ikke finnes den ting i verden han ikke kan, hvis han bare prøver hardt nok.

Den unge gutten bestemmer seg for at nok er nok, og fisker fram lassoen sin fra beltet. Pete kaster lassoen opp i midten av tornadoen, og klarer å komme seg på utsiden. Den har nå retning rett mot byen. Der har det oppstått full panikk, og alle hus og låver blir frenetisk skalket igjen i håp om at tornadoen ikke skal ta med seg alt de eier.

Midt i all hysterien ser de plutselig at tornadoen skifter retning, og at den ikke kommer til å treffe byen. Den svinger plutselig til høyre, og til alles forskrekkelse ser de en liten gutt oppe på toppen. Pete har klart å styre skypumpa vekk fra byen, for å redde de andre innbyggerne.

Noen minutter senere dør tornadoen ut, og alle i Buffalo Ridge løper ut for å se hva som har skjedd. Og der, midt på sletta utenfor byportene lå det en gutt. Hele byen stormer til, kun for å finne Pete, utslått og halvdød. De bærer han tilbake til byen, hvor han etterhvert kvikner til og er uskadd.

Etter denne episoden har Buffalo Ridge en årlig rodeo, som bærer navnet Petes Tornado Rodeo, for å ære den modige gutten som reddet byen, og livene deres.