Observasjonstegninger

Da var jeg klar til å levere de 12 obervasjonstegningene vi skulle tegne dette semesteret. Har vel egentlig ikke tegnet noe særlig siden ungdomsskolen, så må innrømme at det var litt vanskelig å komme igang.

Da det som vanlig ble dyttet litt foran meg, rakk jeg ikke så mange tegninger før kulda satte inn, er vel grunnen til at det ikke er noen av tegningene som er landskap eller ute.

Har forsøkt å finne litt forskjellige ting, med forskjellige former. Så det ikke bare blei matbokser og kulepenner.

Er litt usikker på om jeg ser den helt store fremgangen, (kanskje sett meg litt blind på de), men føler at jeg fortsatt har lært en del ting, da jeg tidligere ikke har tegnet så mye tegninger hvor skyggelegging har så mye å si.

Previz journal

Da det var tid for Previzen tenkte vi fort at vi ikke hadde sjangs til å lage hele filmen.Vi valgte oss da ut 4-5 scener vi kunne tenke oss. Valget falt da på de som viste litt spesielle vinkler vi hadde valgt i animaticen, og som også kunne representere forskjellige stadier i historien.

Kjøkkenet vi bruker i previzen hadde vi nogennlunde fra før, fra en oppgave jeg og Anders hadde på skolen i fjor, så vi fikset litt på den, og da passet den ganske bra til de tegningene vi allerede hadde av den.
Anders lagde så utescenen som åpner filmen. Det er vel den scenen vi brukte mest tid på, da vi brukte en del tid på lyssetting for å skape en riktig stemning der. Så jeg modellerte kjapt en bil som vi satte inn, og hele gruppa i felleskap var med på å lyssette scenen. Så ble lys animert til å passe på lydeffektene jeg hadde funnet, til når bilen skulle starte og kjøre avgårde, for å illustrere at filmen starter når huseierne forlater gården.

De andre sceneen representerer en Zollyshot (Zoom/Dolly), da dette skilte seg ganske ut i forhold til de andre, og er en ganske kul effekt. Dette ble animert i After Effects.

Så lagde vi en scene hvor vår helt, nissen, skal komme seg opp til kakeboksene, go vi kjører et shot i froskeperspektiv, for så å bytte midtveis i kastet til et shot ovenifra, for å få en illusjon om at det er veldig høyt opp.

Alle scener i både animatic og previz ble egentlig laget "sammen" da vi satt sammen rundt en pc for å få innspill fra hele gruppa, så føler at alle har vært ganske med på hele prosessen, selv om noen har modellert eller tegnet mer enn andre osv. Men det er vel sånn det er å jobbe i grupper!

Slenger ut et takk til mine andre gruppemedlemmer Anders,Christoffer og Kenneth!

Animatic journal

Animaticen vår gikk egentlig ganske greit. Vi bruke akkurat de samme tegningene som fra storyboardet, men noen få endringer. Så det var egentlig bare snakk om animering av kamera på en del shots, timing, pluss at vi la på en del lydeffekter.

Vi gikk så gjennom alle bildene, Christoffer, vår utnevnte After Effects-guru, la inn tegningene, mens jeg og Anders satt med stoppeklokke og så for oss hvor lange de forskjellige scenene skulle vare. Vi fikk da sydd sammen alle tegningene. Jeg trålet så gjennom en haug med gratis lydeffekt-sider på nettet, og fant både vind, peis, nys, kattejamring mm. Til slutt slang vi på Dovregubbens hall for å få en litt trolsk stemning i filmen.

Godt fornøyd med den ferdige animaticen, og føler at men selv med en del forskjellige tegninger og stiler, så får man med seg hva som skjer i filmen, og ikke minst følelsen vi er ute etter.

Oblig 6 - storyboard

Vi tok utgangspunkt i Anders Fossli sin historie om nissen som skulle ut på tokt for å skaffe julekaker til nissefesten, men møtte på sin erkefiende, katten i huset.

Først skisset vi opp kjappe strekmanntegninger for å anslå antall tegninger, og hvilke type shots vi ville ha med. Før vi så brukte Celtx for å skrive inn teksten som skulle følge med den endelige storyboardet, som vi skulle bruke som mal for de endelige tegningene.

Så gikk vi løs på tegningene. Vi forøkte å dele opp nogenlunde etter de forskjellige shotsa som hørte sammen. At en tegnet katten, en closeups av nissen osv. Ideelt sett ville jeg vel helst at en person skulle tegnet en del av tegningen, og en annen en annen del, for å ikke få så forskjellige stiler på det endelig resultatet, men det ville tatt for lang tid, så sånn blei det.

Vi forsøkte å få med så mange forskjellige shot-typer som mulig. I starten bruker vi både pan og dolly, for å lede publikum inn i huset, vi har et par fade to black for å illustrere forandring av miljø og tidsforløp. Vi har også lagt inn et Zoom Dolly shot (Hitchcock-shot) når nissen oppdager katten, for å få fram fryktsfølelsen. når nissen nyser, som et resultat av sin allergi, er det et brukt flere bilder som senere er animert i animaticen.

Så startet jobben med å sette sammen storyboardet. Vi gjorde et par forandringer underveis, da vi oppdaget at vi manglet litt shots, og noen som kunne slås sammen.
Vi måtte også ha en del lydeffekter på animaticen for å få fram poenget, men er rimelig godt fornøyd med resultatet vi fikk til slutt.

 

Oblig 5 - Treatment

Treatmenten min handler om en gutt som må se frykten i hvitøyet, og virkelig overgå seg selv. Jeg ville få fram et virkelig univers, men en usannsynlig hendelse, for så å spore historien tilbake til ”virkeligheten”.

Jeg har forandret slutten på historien. Jeg ville først av Pete skulle dø. Men fikk en del tilbakemelding om at karakteren ble sterkere, og ville få mer appeal om han klarte seg til slutt, så da ble det til at det ble en happy ending, noe som egentlig ikke var planen.

Jeg hadde egentlig ikke slutten i hodet når jeg begynte å skrive. Kun miljøet og type karakter. Resten er egentlig funnet på mens jeg skriver, da jeg føler at jeg bare burde pøse på når jeg har kommet i flyten, i motsettning til å ha alt planlagt på forhånd.

Med tanke på at det skulle være en treatment som skulle fungere som en 3d-film er jeg litt usikker på om det ville blitt vanskelig. Det største problemet ville kanskje vært å få fram personligheten til hovedkarakteren, men jeg tror det kunne blitt løst med en del shots som forteller hvor håpløs han er i alle andres øyne.

PETES TORNADO RODEO

Pete hadde alltid et ønske om å være som de andre gutta. Han har i hele sin oppvekst blitt mobbet av sine jevnaldrende for å være en pyse. Både på skolen og på fritiden blir han konstant påminnet at han aldri kommer til å bli en ordentlig cowboy. Ikke kan han ri særlig godt, og han er så absolutt ingen kløpper på lassokasting. Familien hans blir sett ned på av resten av det lille samfunnet i Buffalo Ridge på grunn av Petes håpløshet. Selv om faren prøver så godt han kan å oppmuntre gutten så godt han kan.

Pete bestemmer seg for å gjøre noe med dette, og begynner å trene for seg selv, gjerne om natten, og et stykke utenfor byen. Han har et sterkt ønske om å vise alle de andre at han kan innerst inne, og at han ikke er redd.
Når byen arrangerer en rodeo bestemmer Pete seg for å delta. Han blir såklart ledd ut av sine ”venner”, men er fast bestemt på å gjøre en fin figur.
Men et par dager før den store begivenheten brygger det opp til et forferdelig uvær i området rundt Buffalo Ridge. Det finnes plutselig ikke et lysglimt mellom skyene, og de blir tette og mørke.

Mens resten av byen rydder for stormen, har Pete ingen planer om å avslutte treningen, og får på nytt ut for å øve seg på noen ville hester utenfor byen. Og plutselig kommer stormen…

Et kraftig regnskyll hamrer over byen, og både mann og mus barrikaderer seg inne i Buffalo Ridge. Pete er plutselig fanget mitt ute i ødemarken, aleine i mørket. Han tør ikke dra hjem i det forferdelige været, og søker ly under en liten fjellhylle han finner. Sjelden har han følt seg mindre, og mer aleine enn nå. Etter et par timer i er Pete så kald og våt at han begynner å tenke på å dra tilbake, da han føler seg i fare for å fryse i hjel. Han kjenner at han er på vei til å sovne, og føler seg fryktelig svak.

Plutselig ser han for seg alle gangene han har blitt mobbet, plaget, og sett ned på av sine jevnaldrende. Han bestemmer seg for å manne seg opp, å gjøre noe med problemet. Han skal tilbake.

Pete setter på sprang gjennom slettene, da han oppdager en tornado som bygger seg opp bak åskammen. Og med et drønn kommer den rett mot ham! Den river opp trær og steiner, og utvikler seg til en dødsspiral. Den sender Pete opp mot de mørke skyene, og han er sikker på at hans siste time er kommet. Det korte, triste livet hans passerer i revy mens han blir slengt rundt inne i skypumpa. Han ser for seg faren, som prøver å backe han opp, å fortelle han at det ikke finnes den ting i verden han ikke kan, hvis han bare prøver hardt nok.

Den unge gutten bestemmer seg for at nok er nok, og fisker fram lassoen sin fra beltet. Pete kaster lassoen opp i midten av tornadoen, og klarer å komme seg på utsiden. Den har nå retning rett mot byen. Der har det oppstått full panikk, og alle hus og låver blir frenetisk skalket igjen i håp om at tornadoen ikke skal ta med seg alt de eier.

Midt i all hysterien ser de plutselig at tornadoen skifter retning, og at den ikke kommer til å treffe byen. Den svinger plutselig til høyre, og til alles forskrekkelse ser de en liten gutt oppe på toppen. Pete har klart å styre skypumpa vekk fra byen, for å redde de andre innbyggerne.

Noen minutter senere dør tornadoen ut, og alle i Buffalo Ridge løper ut for å se hva som har skjedd. Og der, midt på sletta utenfor byportene lå det en gutt. Hele byen stormer til, kun for å finne Pete, utslått og halvdød. De bærer han tilbake til byen, hvor han etterhvert kvikner til og er uskadd.

Etter denne episoden har Buffalo Ridge en årlig rodeo, som bærer navnet Petes Tornado Rodeo, for å ære den modige gutten som reddet byen, og livene deres.

Treatment. Petes Tornado Rodeo

PETE hadde alltid et ønske om å være som de andre gutta. Han har i hele sin oppvekst blitt mobbet av sine jevnaldrende for å være en pyse. Både på skolen og på fritiden blir han konstant påminnet at han aldri kommer til å bli en ordentlig cowboy. Ikke kan han ri særlig godt, og han er så absolutt ingen kløpper på lassokasting. Familien hans blir sett ned på av resten av det lille samfunnet i Buffalo Ridge på grunn av Petes håpløshet. Selv om faren prøver så godt han kan å oppmuntre gutten så godt han kan.

Pete bestemmer seg for å gjøre noe med dette, og begynner å trene for seg selv, gjerne om natten, og et stykke utenfor byen. Han har et sterkt ønske om å vise alle de andre at han kan innerst inne, og at han ikke er redd.

Når byen arrangerer en rodeo bestemmer Pete seg for å delta. Han blir såklart ledd ut av sine ”venner”, men er fast bestemt på å gjøre en fin figur.

Men et par dager før den store begivenheten brygger det opp til et forferdelig uvær i området rundt Buffalo Ridge. Det finnes plutselig ikke et lysglimt mellom skyene, og de blir tette og mørke.

Mens resten av byen rydder for stormen, har Pete ingen planer om å avslutte treningen, og får på nytt ut for å øve seg på noen ville hester utenfor byen. Og plutselig kommer stormen…

Et kraftig regnskyll hamrer over byen, og både mann og mus barrikaderer seg inne i Buffalo Ridge. Pete er plutselig fanget mitt ute i ødemarken, aleine i mørket. Han tør ikke dra hjem i det forferdelige været, og søker ly under en liten fjellhylle han finner. Sjelden har han følt seg mindre, og mer aleine enn nå. Etter et par timer i er Pete så kald og våt at han begynner å tenke på å dra tilbake, da han føler seg i fare for å fryse i hjel. Han kjenner at han er på vei til å sovne, og føler seg fryktelig svak.

Plutselig ser han for seg alle gangene han har blitt mobbet, plaget, og sett ned på av sine jevnaldrende. Han bestemmer seg for å manne seg opp, å gjøre noe med problemet. Han skal tilbake.

Pete setter på sprang gjennom slettene, da han oppdager en tornado som bygger seg opp bak åskammen. Og med et drønn kommer den rett mot ham! Den river opp trær og steiner, og utvikler seg til en dødsspiral. Den sender Pete opp mot de mørke skyene, og han er sikker på at hans siste time er kommet. Det korte, triste livet hans passerer i revy mens han blir slengt rundt inne i skypumpa. Han ser for seg faren, som prøver å backe han opp, å fortelle han at det ikke finnes den ting i verden han ikke kan, hvis han bare prøver hardt nok.

Den unge gutten bestemmer seg for at nok er nok, og fisker fram lassoen sin fra beltet. Pete kaster lassoen opp i midten av tornadoen, og klarer å komme seg på utsiden. Den har nå retning rett mot byen. Der har det oppstått full panikk, og alle hus og låver blir frenetisk skalket igjen i håp om at tornadoen ikke skal ta med seg alt de eier.

Midt i all hysterien ser de plutselig at tornadoen skifter retning, og at den ikke kommer til å treffe byen. Den svinger plutselig til høyre, og til alles forskrekkelse ser de en liten gutt oppe på toppen. Pete har klart å styre skypumpa vekk fra byen, for å redde de andre innbyggerne.

Noen minutter senere dør tornadoen ut, og alle i Buffalo Ridge løper ut for å se hva som har skjedd. Og der, midt på sletta utenfor byportene lå det en gutt. Hele byen stormer til, kun for å finne Pete, død. Han hadde ofret seg for å redde byen han hatet, og menneskene som ikke likte han.

Etter denne episoden har Buffalo Ridge en årlig rodeo, som bærer navnet Petes Tornado Rodeo, for å ære den modige gutten som reddet byen, og livene deres.

Oblig 3 - Full body lipsync

Da vi fikk valget mellom en ren ansiktsanimasjon og en fullkroppsanimasjon, landet jeg på den siste. Selv om animasjon ikke er min "favoritt-gren" i faget, ville jeg uansett sette meg selv litt på prøve, og samtidig øke mine ferdigheter innenfor animasjon.

Når det kom til valget av lydklipp tråle jeg gjennom mye sider på nettet med klipp. Men det blir litt mye å svelge over, så jeg bestemte meg for å finne en setning fra et standupshow. Siden jeg er stor fan av Kongen av Queens fant jeg et show med Kevin James på Youtube, Sweat the small stuff. Så jeg så gjennom den før jeg bestemte meg før et klipp. (Ca 5 min. ut i klippet).

Tenkte også da at jeg "slapp" unna med en animasjon av en person som stod mer eller mindre stille, og ikke løp rundt. Noe som selvfølgelig slo feil, da små bevegelser er utrolig viktig for å få en appeal på en person som egentlig bare står å snakker, uten noen store bevegelser. Derfor brukte jeg ikke referanser i klippet så mye, da jeg trur det hadde blitt litt kjedelig som en animasjon.

Selve workflowen min ble vel at jeg begynte mer eller mindre rett på roughen. Siden det ikke er mange ekstremposes syns jeg ikke det var nødvendig med noe block osv. Så jeg begynte da med å animere kroppen, og fant litt på underveis hva jeg syns riggen skulle gjøre. Syns det er like greit å ikke ha en spikret plan på hvordan det skal se ut alltid, da man gjerne forandrer litt underveis uansett.

 Begynte da på animering av kroppen først. Med tanke på animasjonsprinsipper og lignende var det litt vanskelig, da jeg følte jeg hadde litt begrenset frihet med tanke på at det skulle passe til klippet. Så mye av fokuset ble på armer og hender, så det var det som var hovedfokuset mitt i starten. Jeg ville også at han skulle holde en mikrofon så det så ut som han var på en scene, noe som fører mye av fokuset på den ledige armen. Men også passer fint, for det fremhever timingen til animasjonen i forhold til lydklippet.
Etter jeg hadde roughet ut det meste av bevegelsene gikk jeg over til å kjøre en polish på kroppen, slette unødvendige keys, fikse i curve editor osv. Før jeg startet på munnen.


Animeringen av munnen er såklart en viktig del av oppgaven. Men syns egentlig det gikk ganske greit, da det egentlig ikke er så veldig mange forskjellige måter å bevege munnen sin naturlig i når man snakker. Jeg ville ikke ha unaturlig store bevegelser, og holdt meg til wide and narrow, og kjevebevegelser for det meste. Det funket fint for meg å kopiere keys med de forskjellige "bokstavene" jeg hadde valgt til de forskjellige lydene. Noe tweaking måtte selvsagt til etterpå, men for det meste kunne jeg bruke gamle keys om igjen på en del steder. Så var det øyene sin tur. Gjorde ikke så mye sprell med de. Kun litt når han står helt stille, for å få litt liv i karakteren, at han ser ut mot sitt publikum. Og blunking.


Når det gjelder animasjonsprinsippene måtte jeg ha som mål å bruke de mer "forsiktige" prinsippene. Timing, appeal, slow in and slow out. Ville ikke gjøre noe som virket usannsynlig og fantastisk, så da ble det med de. Timing er så klart kjempeviktig i en lipsync. For å i hele tatt få noen til å tro at det er karakteren som snakker.
Appeal for å få folk til å tro at personen faktisk er i den sinnstemningen en prøver å uttrykke. Her måtte jeg da prøve å få det frem med øyne og håndbevegelser basicly.
Slow in and slow out bruker man ofte på animasjon av mennesker, for å få det til å se mer naturlig ut. Da vi ikke har får vane å bråstoppe bevegelser osv.


Alt i alt er jeg egentlig fornøyd med det ferdige produktet mitt. Ser mye som kunne vært litt mer nøyaktig og fikset på, men syns jeg fikk formidlet det jeg ville. Hadde vi hatt mer tid ville jeg nok ha fikset litt på positurene til karakteren. Selve kroppen, og hvordan vekten blir fordelt osv.

Strike a pose!

Nå er vi igang med forberedelser til lipsyncing, og driver en del med forskjellige poseringer. Da blir det en del jobbing med riggen "Max". Her er han veldig glad, og litt mindre glad, i den illeluktende kluten.

Oblig 2 - Concept art. Character design. Ferdig.

Da var jeg ferdig med andre obligatoriske oppgaven.

Last rapporten i PDF her!

Last ned modelsheet i PDF her!

Oblig 2: Karakterdesign

Da var vi igang igjen med ny obligatorisk oppgave. Går visst slag i slag i år :-)
Oppgaven er å designe en karakter som er en del av en gruppe. Og dette skal foregå før 1960.
Valget mitt har landet på en karakter som kunne vært med i "Gangs of New York".



Legger bare ut noen referansebilder nå, pluss en liten tanke jeg tegna om feelingen på karakteren, og en render jeg gjorde av en ting han skal ha. Vi skal også modellere 3 objekter knyttet til figuren i denne oppgaven.

Heavy Lift Animation - Ferdig

Dette var en oppgave som gikk ut på å animere en figur til å løfte et tungt objekt. Planen var å få riggen min til å oppdage ”ballen”, løfte den opp på et slags ”mål”, og deretter fly avgårde når kula smalt platået ned i bakken. Her er thumbnails laget før animeringen begynte. 

Dette ble litt forandret litt etterhvert som prosjektet tok form. Jeg byttet bl.a rigg, ettersom den jeg hadde valgt ikke hadde IK-chains på armene. Så da byttet jeg til Max-riggen istedenfor. Jeg valgte å la riggen sparke borti ballen først, for å sjekke vekten, og droppe slutten med at ballen avfyrte en slags rampe som skulle slenge riggen avgårde. Fant ut at det ble litt lite med tid til å lage avslutningen, etter at jeg hadde lagt inn det ekstra elementet med foten.Jeg har ikke noe ferdig block-animasjon. Jeg startet på en block, men etter at jeg både byttet rigg, og deler hva animasjonen skulle inneholde turte jeg ikke starte på nytt med blokkingen. Jeg visste fra før at animasjonsdelen ikke er mins sterkeste side i faget, og var redd for at jeg skulle få for dårlig tid. Det ble derfor en slags rough som gikk over i en clean animasjon utover i uken.

Jeg valgte fortsatt å sette keys i ekstremposesene, for deretter å sette keys i posisjonene. Men dette gjorde jeg etterhvert som jeg animerte, istedenfor å kun sette opp ekstremposene.

I selve løftet valgte jeg å linke kula fast til håndleddet. Jeg startet med å håndanimere objektet fra starten av, men syntes at det ble litt vanskelig å få den til å følge helt slik jeg ville, så da valgte jeg å linke istedenfor. Kula blei da linket til høyre håndledd, og venstre håndlegg blei videre linket fast til kula, for å følge den opp. Hadde litt problemer med dette, da vridninger i håndleddet førte til at ballen også vred seg litt, og dette videre gjorde så venstrearmen også vred seg, spesielt albuen. Men det var ikke så synlig, så jeg lot være å fikse det hundre prosent, da jeg var redd for å måtte flytte på for mye keys og posisjoner.

Når det gjelder å få fram poses og personlighet i animasjonen, er det vel ikke alt for mye å si. Har ikke lagt så stor vekt på at det skal fortelles en lang historie. Bare prøvd å få til en del bra arcs og poses, uten at det virka for cartoonish. Og at det skulle se ut som han ikke var spesielt sterk i utgangspunket. Ved å lage løftet tregt for å få det til å se sånn ut.

Alt i alt er jeg tålig fornøyd med resultatet. Animasjon er ikke min sterkeste side, og heller ikke det feltet som interesserer meg mest innenfor 3D, men er alltid gøy med utfordringer, selv om jeg nok ville likt det mer om vi hadde fått lov til å klippe og animere kamera. Men det var jo heller ikke poenget med oppgaven.

Heavy lift animation

Da var det tid for første obligatoriske oppgava. En rigg som skal animeres til å løfte opp en tungt objekt. Har ikke tenkt å skrive så mye enda, men her følger thumbnails, et bildet av riggen, og en referansevideo.

Creative Animation Film Overview

Dots (1940)

Norman McLaren

Dette er jo rimelig syrete saker. For meg virker det nesten mer som en slags musikkvideo enn en video som skal fronte animasjon. Høres ut som beatboxing, bare med no slags synth-aktig instrument.

Er jo ellers ikke så mye som skjer i filmen, utenom disse prikkene som flyr rundt. Fargene er nok valgt såpass "grelle" da fargetv ikke kom før på 1940-tallet. Så han ville nok ta i litt når han hadde sjansen, hehe.

Fantasmagorie (1908)

Emile Cohl

Tja, hva skal man si om denne lille perlen? Uten å ha helt oversikt over hvilken vansklighetsgrad denne filmen har, tatt i betraktning utstyr osv på 1900-tallet, så vil jeg vel tro at det må være en grunn til at den er såpass kjent. Leste at den er laget med sorte tegninger på hvite ark, og så gjort om til negativer, så en del jobb var det nok.

Ellers syns jeg historien, hvis en kan kalle det det, er ufattelig vanskelig å få tak på. Den er sikkert der, men det går alt for fort. Selv etter å ha sett den 5 ganger på rad får du med deg alt.

Sikkert en film som er fin å kunne namedroppe på nachspielet på en animasjonsmesse, men hadde ikke giddi å sett spillefilmversjonen.

Café Serré (2009)

Vincent E Sousa, Bertrand Avril, Yann de Préval and Denis Bouyer

Denne likte jeg veldig godt. Fine, fargerike og rene figurer. Morsom setting, og passende musikk. Liker at det er en del småting som er lagt inn, som f.eks etter 0:14 da han første gangen ikke får tak i gaffelen (!) i koppen. Og spruter sennep i kaffekoppen. Et lite virkemiddel for å vise hvor "langt borte" tankene hans er.

Blei litt overrasket når jeg la merke til at filmen kun er 1 minutt lang. Imponerende mye historie til en så kort tid syns jeg, uten at det er for korte scener osv.

Pocoyo (2007) 
David Cantolla, Luis Gallego and Guillermo García Carsi

Kjempeartige figurer, fine, sterke farger, og artig animasjon! Har ikke vært borti Pocoyo før, men likte han veldig godt! Som en barnetv-figur er vel mye av vitsen at de minste også skal klare å følge med. Da er det viktig med litt overdrivelser, da jeg ville tro at ikke de aller minste klarer å henge helt med i svingene med all den kjappe animasjonen, noe som veies opp av morsomme ekstrem-poses osv.

Ryan (2004)  
Chris Landreth and Ryan Larkin 

Nok et kunstnerisk innslag. I et slags grått univers, hvor det for meg virker som kreativitet og personlige problemer fysisk tærer på mennesker. Først og fremst de som prøver å skape noe. Får ikke helt tak på alle smådetaljene i filmen, men selve plottet viser seg på slutten, i mine øyne, da hovedpersonene tigger etter penger på gata, og vi ser mennesker i "vanlige" jobber som er "hele".

Cyber Evolution (2007) 
Zennor Alexander 

Dette vil jeg si er mer en film som viser fram de ulike aspektene, og virkemidlene i animasjon og modellering. Mye bruk av partikler, lyssetting og kameraføring, som får det til å virke som mer et uttrykk enn en historie. F.eks. som fine scener i en reel eller lignende.

Toyota / APT Prod. (2006) 
Gimpville 

For meg er dette et ypperlig eksempel på at 3D fungerer i reklamefilmer. Man har muligheten til å overdrive, og skape et realistisk miljø, som egentlig ikke ville fungert i virkeligheten. De rekker å vise noe som ville tatt lang tid (treet som vokser) på kort tid for å klare å få filmen ned til en viss lengde.

Veien hit

Hei, og velkommen til min lille dagbok om min hverdag som student på 3D-Film hos Noroff.

Grunnen til at jeg nå skal ta fatt på mitt andre år med 3D-studier er rett og slett fordi jeg ser mange muligheter. Det er et veldig stort felt, og det er mange retninger man kan ta.

Min interesse for 3D har egentlig ikke blitt trigget av en spesiell film, eller et rått spill. Har i mange år drevet med grafisk design og webdesign på hobbybasis, og har helt siden jeg sa fra meg plassen på Idefagskolen for 8 år siden angret, hehe. Så etter mye om-og-men (Økonomi, og Mediekomm.-studier) valgte jeg å sette meg på skolebenken igjen etter mange år i arbeidslivet.

Jeg blir inspirert av mange forskjellige ting. Er glad i produktdesign, fargelære, grafisk design, og ser for meg at jeg kommer til å ende opp i den retningen, i motsetning til å sculpte monstre, og å lage spillkarakterer.

Av programvare jeg behersker (mer eller mindre) er:
3ds Max / Mudbox / Photoshop / Illustrator / Dreamweaver / After Effects

Mine tanker rundt indsutrien henger med sammen med mine favoritter og interesser innenfor cg generellt. Liker å få ting jeg lager så realistiske som mulig. Også å blande realisme med "skapte" deler. Gjerne ved å lage en surrealistisk ting i et realistisk miljø, for så å skape noe "ekte".